Viktig melding!
Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:
- Bilder vises ikke
- Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
- Innhold som ikke vises riktig
- Utdatert eller feilaktig informasjon
- Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
- Feil eller uventet oppførsel
- Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer
Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.
|
Smalkjempe - Plantago lanceolata
| Navn | Smalkjempe |
| Latinsk navn | Plantago lanceolata |
| Familie | Kjempefamilien |
Herdighetssone
|
|
|
Frøbehandling
|
ID |
|
Spiselig
|
|
|
Medisinsk
|
|
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende staude |
|
Ytelsesevne
|
4 |
|
Jorddekkende egenskap
|
x |
|
Jordsmonn
|
|
|
Skygge/sol preferanse
|
|
|
Skygge/ Sol toleranse
|
|
|
Fruktbarhet
|
SF |
| Frø - 15 stk | |
| Smalkjempe |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på
tegnet.
Staude som blir opptil 50 cm høy og 20 cm vid. Unge blader kan spises rå eller kokt. God mineraloppsamler. Vanlig viltvoksende langs kysten helt opptil Troms. Finnes også inn i landet, særlig i mjøstraktene.
Urtekildens Planteleksikon om Smalkjempe
Formering av smalkjempe
: Lett
: Noe vanskelig
: Svært vanskelig
Frø
:
Spirer raskt og jevnt.
Skadeinsekter og sykdommer på smalkjempe
Prikkrutevinge - Melitaea cinxia : Arten har gått sterkt tilbake i Norge og forekommer nå kun svært lokalt i området rundt ytre Oslofjord. Larvene lever selskapelig i et stort spinn på smalkjempe og i noen tilfelle aksveronika.Rød eplebladlus - Dysaphis plantaginea : Rød eplebladlus er ikke så vanlig som grønn eplebladlus, men skaden hver enkelt lus gjør er større. Avhengig av eplesort, så dannes det på bladene røde deformasjoner. Angrep på eplekarten er normalt, som fører til deformerte epler, og enkelte år ødelegges hele fruktavlingen. Utskiller som andre bladlus honningdugg som kan hemme fotosyntesen. Rød eplebladlus overvintrer som egg i barksprekker og ved knoppbaser på epletrærne. Har kun eple som primærvert og hovedsakelig smalkjempe og engsyre som sekundærverter.
Biologisk mangfold er viktig for bekjempelse, siden rød eplebladlus har mange naturlige fiender . Kraftig infiserte greiner kan beskjæres. Sekundærvertsplantene kan fjernes, noe som medfører at de forsvinner. Mot slutten av juli flyr de til sekundærplantene og fortsetter sine liv her og flyr ikke tilbake til epletrærne før på senhøsten for å legge egg. Er det ikke sekundærplanter i nærheten av epletrærne så vil de heller ikke komme tilbake for å legge egg der.